Det beste med boardingskole i Oxford

Elevhistorie:

Hei, jeg heter Martine Skard og går på EF Academy Oxford. Jeg har akkurat blitt ferdig med mitt første år og nyter sommerferien før jeg er klar for et år til. Jeg tar IB og går ‘Business and Management’-retningen. Utenom skolen liker jeg å utforske byen og den britiske kulturen med vennene mine.

Hvorfor dro jeg til Oxford?

Da jeg bestemte meg for å starte på EF Academy Oxford gikk jeg i 10. klasse og var full av eventyrlyst. Jeg søkte rundt på dataen min etter steder hvor jeg kunne dra på utveksling, gjerne over flere år. Jeg husker ikke helt hva det var som gjorde det, men jeg ble helt forelsket i Oxford. Tror det kommer litt av at jeg elsker Harry Potter. To år senere sitter jeg her og det går ikke en dag jeg ikke er glad for at jeg dro.

Jeg kommer fra Sarpsborg som er en relativt liten by om man sammenligner den med Oslo, det kan til tider oppleves som klaustrofobisk der. Det er en sånn typisk «alle kjenner alle» by, med de samme kjedelige omgivelsene. Ikke det at jeg ikke trivdes, fordi jeg elsker vennene mine og alle rundt, men jeg ville reise og oppdage mer. Når jeg tenker over det siste året har jeg gjort det jeg alltid har drømt om og jeg er langt i fra å gå lei. Livet på boardingskole er fylt av en kombinasjon av latter og alvor. Aldri har jeg hatt det så morsomt samt så mye å gjøre, og jeg ville ikke hatt det på noen annen måte.

 

Menneskene

Først og fremst, menneskene er fantastiske! Det å ha så mange nasjonaliteter og kulturer samlet på et sted har vært en utrolig opplevelse. Det er kanskje litt kleint å si at jeg ble nærmest nordmennene, men det var slik det ble. Selvfølgelig har jeg flere venner men det er noe med at vi nordmennene ble en liten familie. Jeg beundrer dem som personer og deres omsorg overfor hverandre, jeg tror vi kan lære mye av hverandre.

Hver gang noen er syk kan du regne med at de sjekker på deg og passer på at du har alt du trenger. Selv ble jeg ganske syk og da tok det ikke langt tid før alle var på rommet mitt for å holde meg med selskap med både Pepsi Max og melkesjokolade (tusen takk Mia). Jeg har opplevd både morsomme og mindre morsomme ting, men uansett hva det er, er det de norske venninnene mine som jeg forteller først, jeg finner alltid støtten jeg trengte hos de. Jeg tror det kommer en viss trygghet av at vi er fra samme sted og lettere forstår hvis man har hjemlengsel eller er lei seg.

Bursdager og 17. mai blir også fantastiske feiringer når du er omringet av vennene dine. Siden vi bor sammen betyr det også at vi kjenner hverandre ganske godt og kan gjøre viktige dager ekstra spesielle. I år dro vi alle inn til London for å feire nasjonaldagen, og det var så koselig! Hvem skulle ha trodd at den beste måten å feire landet vårt var i utlandet? Vi møttes på et av rommene for å spise frokost før vi gikk vårt egne lille «barnetog» mot bussen. Etter å ha sunget «Ja vi elsker» non stop på bussen i en time, var vi endelig fremme. Det var ikke det fineste været men det stoppet ikke oss fra å ha en herlig feiring. Dagen var fylt med latter og glede. Vi rundet det hele av med reservert bord på en fin restaurant og god stemning.

Lærerne

Lærerne er i en annen klasse, de har hjulpet meg så mye i år. Førsteåret på VGs var jeg en gjennomsnittselev som ikke jobbet mye med skole. Jeg syns ikke skolen var spennende og ville mye heller se på Netflix enn å jobbe. Året i Oxford har gjort meg mer motivert og jeg har større forståelse for pensum, og det er takket være de. Ikke bare er de gode i det de driver med, men de bryr seg faktisk om deg. Jeg får tilbakemelding på både prøver og lekser, dette gjør at jeg aldri har vært usikker på hvordan jeg ligger an i et fag. Flere ganger har det vært timer etter skolen og man kan alltid betro seg til de om du sliter akademisk. Man får et helt annet bånd, noe som er trøstende når man ikke har så mange andre voksene rundt seg.

Det er også stort fokus rundt videre utdanning, men med så mye veiledning er det ikke noe man stresser med. Dette året har jeg gått fra å ikke ha peiling på hva jeg ville bli, til å være så bestemt at jeg allerede jobber med søknaden min. Lærerne mine hjelper meg også med dette, jeg har fått en liste med ting jeg kan lese over sommeren som kan få den til å se bedre ut. Det å endelig finne noe jeg er interessert i er en herlig følelse. Takket være lærerne mine har jeg blitt smittet av deres entusiasme for business og økonomi.

Oxford

Den fortryllende byen er noe helt for seg selv, med sjarmerende bakgater og små koselige hus er det umulig å ikke ville utforske. Ikke bare er omgivelsene nydelige, men britene også. Jeg føler at jeg har blitt spesielt godt tatt vare på og har fått flere britiske venner mens vi har vært ute. En stor kontrast fra Norge er at man ikke holder seg selv tilbake så mye, det er ikke så rart å sette seg ved siden av andre på bussen eller snakke med folk man ikke kjenner.

Jeg er vel ganske alene når jeg sier at regn er det beste været, og derfor er Oxford midt i blinken. Når det først regner, regner det skikkelig og det gjør det så mye koseligere å være inne og observere. Noen ganger smeller det også til med noen solfylte dager, de  blir ofte brukt i parken. For det meste pleier jeg å holde meg her men jeg tar selvfølgelig også turen inn til London innimellom.

Det vanskeligste med å reise

Når du velger å reise bort mesteparten av VGs er det jo selvfølgelig ting du må gi slipp på. Det å forlate vennene kan være tøft, men om de er virkelig venner er de der når du kommer tilbake. Det finnes jo alltid måter å holde seg oppdatert om hva som skjer hjemme også. Jeg har helt fint klart å ha kontakt med vennene mine hjemme og fått flere i vennekretsen min. Man velger også bort russetiden, noe jeg ikke bryr meg veldig om, men jeg vet at mange syns er vanskelig. Det som er viktig å huske er at russetiden kun er en måned, men studenttiden er en evig fest! Det å reise fra familien var nok det vanskeligste. Det å ikke kunne dra hjem til hjemmelagd mat og hunden er litt trist, men gjør det ekstra koselig å komme hjem i ferien.

Er det verdt det?

Det å reise så tidlig er en fantastisk opplevelse som lar deg vokse som menneske og virkelig bli mer selvstendig. Dersom jeg tenker på alt jeg har opplevd er det uten tvil verdt det. Jeg kan med hånden på hjertet si at det siste året har vært det beste i mitt liv, og selv om jeg bare har vært hjemme i en uke savner jeg Oxford. Jeg har tatt meg selv i å snakke om Oxford som «hjemme», ikke rart når det er slik det føles.

Dra på boarding school, du kommer ikke til å angre!