Å lære et språk er nøkkelen til en internasjonal fremtid
Fordelene med å utvide ditt barns, eller din egen, språklige horisont er større enn bare å lære å kommunisere på et nytt språk, det kan være selve nøkklen til en international fremtid.
Å lære et nytt språk er både spennende og gir livslange kognitive fordeler. Spesielt for barn kan ferdighetene de tilegner seg gjennom å lære seg et språk være viktige faktorer på for å bli globale borgere. Empati, fleksibilitet og kulturell intelligens er alle nøkkelegenskaper for en suksessfull internasjonal fremtid.
Tospråklighet og hjernen
Uavhengig av sitt operativt språk, er den menneskelige hjernen et svært sammensatt organ. Selv om det tidligere ble antatt at tospråklighet ikke hadde noen fordeler, eller til og med var en ulempe, har fordelene med språkopplæring blitt godt etablert. Det viser stadig ny forskning som kommer ut.
Selv om det ikke nødvendigvis er slik at de som snakker to språk er smartere, har forskere funnet ut at den tospråklige hjernen er mer fleksibel og tilpasningsdyktig, spesielt når den eldes. Tospråklige har for eksempel en forsinkelse på 4 – 5 år i begynnelsen av demens og raskere kognitiv restitusjon etter hjerneslag. Hjernen deres viser også økt gråstoff i den såkalte dorsolaterale prefrontale cortex, den delen av hjernen som tar for seg “utøvende funksjon”, slik at de kan organisere motstridende informasjon, konsentrere seg og løse problemer mer effektivt.
I en annen studie ble det funnet at tospråklige småbarn hadde større kognitiv fleksibilitet når de gjorde mentale øvelser, mens en tilleggsstudie fant at voksne tospråklige som jevnlig snakket og byttet mellom språkene sine, også utviklet høyere mental fleksibilitet.
Språklæring og andre ferdigheter i livet
Utover de kognitive fordelene, hjelper det å lære et annet språk også barn med å utvikle andre nøkkelferdigheter. I en studie så man at flerspråklige barn var mer empatiske og hadde bedre tolknings- og kommunikasjonsevner, noe forskere antok skyldtes at tospråklige barn kontinuerlig må tolke andres intensjoner og perspektiver.
[
](https://www.ef.no/blog/wp-content/uploads/sites/31/2019/10/rachel-o3tIY5pIork-unsplash1.jpg)
Den kulturelle fordelen
Det sier seg selv at å snakke to eller flere språk gir barn og unge en fordel. I en verden der anslagsvis halvparten av vår befolkning er tospråklig, kan vi vel nesten si at det å kunne snakke ett språk også er en kulturell ulempe?
Flere studier har bekreftet at tospråklige er mer åpne til sinns og kulturelt selvsikre. Dette er ferdigheter som er avgjørende for å lykkes i internasjonale arbeidsmiljøer og for å føle seg trygge i vår stadig skiftende verden. Barn og unge som er flerspråklige, vil faktisk ha det lettere med å jobbe sammen med mennesker fra forskjellige bakgrunner rundt om i verden. Ekte kulturell intelligens er basert på at man setter pris på og forstår andre kulturer og andre måter å tenke og handle på.
Språk på jobb
Det ser ut som språk kan vise seg å være like viktig for en bedrift i det 21. århundre, som teknologien var i det 20. århundre. Dette gjør språkkunnskaper til en sentral ferdighet i mange søknadsprosesser, og kan være en avgjørende faktor for hvem som får jobben. De teknologiske fremskrittene gjør at flere og flere bedrifter kan drive internasjonal virksomhet. Kandidater med både lokale språkkunnskaper, så vel som et høyt engelsknivå vil være essensielt for at slike virksomheter skal fungere. Selv i land som tradisjonelt er motstandsdyktige mot flerspråklighet, blir viktigheten av språkkunnskaper mer tydelig. I USA er det nå for eksempel flere spansktalende enn i Spania, noe som gjør det til det nest største fellesskapet av spansktalende etter Mexico.
Effektiv flerspråklig kommunikasjon driver produktiviteten opp og åpner for nye jobbmuligheter verden over. Dette gir igjen en konkret økonomisk fordel for dem som snakker mer enn ett språk. For eksempel vil tyskferdigheter, kunne gi en lønnsøkning på 3,8 prosent som tilsvarer en ekstrainntekt på rundt 128.000 USD i løpet av et arbeidsliv.
Bunnlinjen
Å lære språk er morsomt, nyttig og på mange måter avgjørende for barns utvikling og for ungdommers fremtidige suksess. Det fremmer kognitive fordeler og gir essensielle livsferdigheter som empati, tilpasningsevne og fleksibilitet. Dette er ferdigheter som er attraktive for alle, men spesielt viktige for dem som drømmer om å jobbe, bo eller reise i utlandet.