Hvordan bo på språkkurs – vertsfamilie eller studenthjem?
/)
Før man skal reise på språkkurs er det mange valg som skal tas. Et av dem er hvordan man ønsker å bo. Vi valgte ulikt – Hedvig valgte vertsfamilie og Vilde valgte å bo på studenthjem. Vi hadde begge veldig positive opplevelser. Her har vi skrevet om våre erfaringer med bosted på språkkurs i Costa Rica. Håper dette kan hjelpe andre som vurderer å reise på språkkurs i fremtiden!
Hedvig – Vertsfamilie
Jeg bodde i en vertsfamilie under hele språkkurset mitt. Vertsfamiliene finnes litt forskjellige steder i områdene rundt Tamarindo. Selve Tamarindo er en veldig liten by med få lokale innbyggere så derfor ligger vertsfamiliene ofte litt utenfor byen. Men frykt ikke! Det tar bare 5-15 min med transport så er du i Tamarindo og på EF skolen.
Det vanligste er å bo i Villarreal eller Santa Rosa, og sistnevnte er der jeg bodde. Santa Rosa er en koselig og autentisk costaricansk liten by. Siden Costa Rica ikke har adresser vil beliggenheten for steder være fastsatt etter spesifikke områder. I Santa Rosa har de Plaza Mayor og alle husene til vertsfamiliene blir beskrevet i forhold til avstand fra dette stedet. Så ikke bli forvirret hvis du bare får informasjon om at vertsfamilien din holder til ‘200 metros de Plaza Mayor’.
Det kan være litt skummelt å skulle møte en helt ukjent familie som du skal bo hos. Det var det for meg også, men i ettertid så ser jeg at det egentlig ikke var noe å frykte. Jeg kom til et veldig koselig par! De var allerede vant til å ha studenter hjemme hos seg og tok meg imot med åpne armer. De kunne ikke noe engelsk så her var det bare å hive seg rett ut i å snakke spansk fra første stund. Det kunne være vanskelig, og spesielt i starten, men de var veldig tålmodige og tok seg tid til å forstå meg.
Lokal mat
Og så må jeg nesten nevne maten jeg fikk; Den var fantastisk god! Jeg fikk servert frokost hver dag med egg, frukt, brød og gallo pinto (ris og bønner). Middag er også inkludert alle dager når man reiser på språkkurs med EF, og jeg kan si at jeg nesten fikk noe nytt hver eneste dag! Du kommer ikke unna med å få gallo pinto til middag hele tiden, men i tillegg til dette fikk jeg alt av salat, frukt, kjøtt og supper. I helgen er også lunsj med. Jeg hadde det veldig fleksibelt om jeg ville ha middag eller ikke og kunne derfor bare si ifra på morgenen eller ettermiddagen samme dagen om jeg ikke kom hjem til det. I tillegg vasket de tøyet mitt som gjorde det svært lettvint for meg.
En veldig sosial og positiv opplevelse
Vertsfamilien min hadde voksne barn som ikke bodde hjemme lenger, så derfor ble de ledige rommene brukt til å ha opptil fem EF-studenter samtidig. Da jeg kom var det allerede to andre gutter der; den ene hadde allerede bodd der i mange måneder og den andre hadde kommet dagen før. Du vet aldri hvem du blir plassert med i vertsfamilie, men jeg var veldig fornøyd med de jeg bodde med. De neste ukene kom det to til og sammen ble vi en gjeng! Det varierer veldig hvor lenge folk er på språkkurs med EF, men de prøver å sette sammen studenter som skal være omtrent like lenge.
Jeg anbefaler virkelig å bo i vertsfamilie, fordi det er en unik måte å oppleve en annen kultur helt tett innpå. Du får også praktisert språket i hverdagslige sammenhenger og bli kjent med lokale mennesker.
Transport til og fra skolen
Transport i Tamarindo er ganske så annerledes i forhold til Norge. Offentlige busser er det svært lite av, så derfor tok jeg aldri de. Hver morgen kl. 7 (og i høysesongen også kl. 10.30) alle hverdager kommer det EF-busser som kjører deg til skolen. I helger og på andre tider enn dette er det veldig vanlig å ta colectivos. Det er privatbiler som kjører deg til der du vil, og i Santa Rosa befinner de seg rundt Plaza Mayor. Fra Santa Rosa til Tamarindo koster det mellom 500-2000 colones avhengig av personen som kjører deg. Det kan virke litt skummelt og jeg husker jeg var veldig skeptisk i starten, men det var det egentlig ingen grunn til å være. Jeg har sittet flere ganger på med colectivos hvor de har plukket opp barnefamilier på veien til der vi skal. Uansett så kan du spørre vertsfamilien din om du kan få telefonnummer til taxi eller om de også kan ringe etter en for deg. Det er litt dyrere, men det kan være fint å begynne med i starten. I tillegg vil EF vise deg hvor du kan finne taxi i Tamarindo.
Vilde – EF Campus
Fine fasiliteter
Skolen er et tidligere hotell, som nå består av flere klasserom, kontorer, en lounge hvor man kan henge med andre studenter eller se på tv, skolekjøkken og en del leiligheter. Utearealet består av et basseng, solsenger, flere sitteplasser, et bordtennisbord, utekjøkken og tropiske trær. Jeg bodde i leilighet på campus, noe som var veldig praktisk med tanke på at man har by og strand noen få minutters gange unna, klasserom vegg i vegg og ikke minst mange andre studenter rundt seg hele døgnet. Leiligheten består av en fin terrasse i første etasje, samt et kjøkken. I andre etasje var det et tomannsrom, hvor jeg bodde, og et tremannsrom, i tillegg til et lite bad. Utenfor rommene var det en fin terrasse hvor man kunne slappe av eller lese litt.
Rommene var av god standard og hadde ikke minst air-condition, noe som var veldig deilig i varmen. Vaskedamene på skolen var inne i leilighetene flere ganger i uken, hvor de vasket og skiftet på sengetøyet. Klesvasken gjør man selv, enten for hånd eller på skolens vaskemaskiner. I tillegg ble det selvfølgelig en del matlaging, men også ganske mye spising ute på byens mange gode restauranter og kafeer, særlig foodcourten.
Home away from home
Skoleområdet har for øvrig også wifi hele døgnet, noe som stort sett fungerer godt, men i og med at man er i et mindre utviklet land enn Norge må man regne med at alt ikke fungerer like optimalt som hjemme. Strømbrudd kan forekomme og da vil også nettet forsvinne fram til det blir skrudd på igjen. Vannbrudd skjedde også noen ganger i løpet av oppholdet, men slike ting gjør bare den kulturelle opplevelsen mer reell og spennende!
Vi har noen morsomme hendelser å le av i den sammenheng i ettertid, som den gangen vi trasket hele byen rundt for å få tak i middag etter en treningsøkt, men det var jo ingen som kunne lage mat uten strøm. Til slutt viste det seg at taco-shoppen på foodcourten brukte gass, så da vet ihvertfall dere hvor dere skal gå om strømmen skulle gå i flere timer. Eller de gangene vi måtte hoppe i bassenget og bade i mørket, da det verken var vann eller lys. I ettertid er det for øvrig slike øyeblikk man husker!
