Fra Bergen til utveksling i California

Mitt navn er Adriana Døsvik. Jeg er student ved Amalie Skram videregående skole i Bergen, hvor jeg er både født og oppvokst. Forrige skoleår var jeg på utveksling i USA med EF, og jeg endte opp i en by som heter Yucaipa i Southern California. Jeg var en del av EF Class of 19. Jeg gikk på Yucaipa High School – the home of the thunderbirds (eller t-birds som vi ofte kalte oss). Der fikk jeg være senior og være en del av avgangsklassen Class of 19. Yucaipa er i hjertet av Southern California – 1 time øst for LA og 30 minutter vest for Palm Springs. Selv om det er midt i ørkenen, er det masse middelsstore byer rundt som går over i hverandre hele veien fra Palm Springs til LA. Mange strandturer og helgeturer til byene nært ble det til.

California; en stat med masse trafikk, mange mennesker av forskjellig etnisitet, indie musikk og rap, meksikansk mat, skilt som står på både spansk og engelsk, vegansk og organisk mat, strender, hav, ørken, fjell, skoger, nasjonalparker, natur, bygder, storbyer, solskinn og varme – alt du kan tenke deg i en stat. Også det jeg liker å kalle et sommer paradis.

Da jeg ankom var jeg fortatt ikke forberedt på alt og California var ikke hva jeg forventet. Skolen hadde utendørs campus – og hadde verken lockers eller en kantine alle spiste i slik som i High School Musical. Alle fagene jeg tok var veldig forskjellige – noen var bare med seniors (12 klasse), noen bare med juniors (11 klasse), og noen med folk fra alle fire trinn (fra 9 klasse til 12 klasse). Jeg merket fort at det var stor forskjell. Mange av de yngste var veldig barnslige. De som var senior var vanskeligere å bli kjent med i starten, da mange var skolelei og hadde allerede «bestemt» hvem de ville tilbringe det siste året sitt med. Juniors var de det var lettest for meg å bli kjent med i starten, men jeg ble etterhvert også veldig godt kjent med seniors også. Skolen min hadde litt over 3000 elever, så de eneste som visste at jeg var utvekslingselev og la merke til at jeg var ny var de jeg sa det til som jeg møtte gjennom fag og aktiviteter i starten.

Jeg møtte alle mine beste venner gjennom fagene på skolen.

Senioren Kendall gjennom American Economics / Government og AP Psychology som også var lederen for YHS Herbivore Club (basically Vegan Club) som jeg var medlem i hele året med henne. Hun og alt jeg lærte i denne klubben påvirket meg så mye at jeg ble vegetarianer, noe jeg fortsatt er idag. Hennes medfølelse for dyr og naturen er noe jeg aldri har sett maken til og har endret hvor høyt jeg prioriterer miljøvern og dyrs rettigheter enn før for alltid. Mine to andre bestevenninner er juniorene Hilary og Diya som jeg møtte gjennom fransk klassen min – French 3. Valgte med en feiltakelse fransk med for høyt nivå, men byttet ikke ut av den da vi var en liten veldig koselig gruppe som gjorde masse sosialt utenom skoletid også. Begge var med i Mental Health Awareness Club som jeg også var med i sammen med de hele året. Hilary har meksikanske foreldre og Diya har foreldre fra Bangladesh. Jeg lærte masse om det å være fattig, ikke-hvit og homofil i USA idag av disse to jentene. Jeg ringer fortsatt disse tre jentene jevnlig og setter stor pris på vennskapet vi enda har. Alt de har lært meg har gjort meg til en bedre person.

Vertsfamilien min bestod av Jennifer og Jefferey. Et gift par i tidlig 30-årene uten barn. De hadde to hunder; Kayla, en australsk gjeterhund og Frisco, en dagshund. Vertsfaren min jobber som brannmann for byen Palm Springs og vertsmoren min jobber får UCR, et stort og anerkjent universitet området. Da jeg først kom dit hadde hun ikke fulltidsjobb og vi tilbragte masse tid sammen. Hun fikk fulltidsjobb i mars og det endret mye av dynamikken mye mellom meg og vertsfamilien min de siste månedene da jeg var veldig mye alene hjemme. Det var vanskeligere å kommunisere, jeg var ensom og kjedet meg mer noe som førte til at jeg var mer ute med venner enn tidligere. Det såret vertsfamilien min.

Det var veldig utfordrende for meg til tider å balansere venner og familie – men jeg lærte og vokste utrolig mye på denne utfordringen. Alt løses med god kommunikasjon.

Vertsmoren min lærte meg masse om helse – hun var vegetarianer, trente masse og spiste sunt. Gode rutiner er noe jeg virkelig har tatt med meg fra henne. Hun fikk meg også til å lese en bok som heter Many Wonderful Things som virkelig endret måten jeg så livet på – sitater fra denne boken leser jeg fortsatt så og si hver dag. Vertsfaren min lærte meg mye om hvordan man skal klare å holde roen og beholde en positiv holdning. Vi reiste dessuten masse sammen rundt i USA og har mange gode minner fra familieturene våres sammen. I tillegg hadde jeg et veldig godt forhold til både vertsmoren og vertsfaren min sin familie – og jeg elsket å feire høytider og å reise på turer med de.

Jeg fikk et veldig nært forhold til den ene hunden, Kayla. Før jeg kom var jeg redd for hunder og jeg var også veldig redd henne i starten, men det tok ikke lang tid før hun ble min næreste og kjæreste i California. Etter dette har jeg blitt et skikkelig hundemenneske. Hun var en av de vanskeligste å si farvel til. Hun sov på rommet mitt hver natt. Når jeg begynte å pakke alle tingene mine puttet hun stadig vekk leker i kofferten min. Hun ville være med. Jeg fikk senere beskjed av vertsfamilien min om at hun leitet etter meg på rommet mitt flere dager etter jeg hadde reist for å sjekke om jeg var der igjen.

Sist men ikke minst – det å være ambassadør for EF har endret livet mitt til det bedre. Det er så fantastisk å jobbe med noe man faktisk har lidenskap for.

Jeg tror virkelig på at utveksling gjør verden til et bedre sted. Alt startet med en av de mest intense, gøye og inspirerende ukene jeg har vært med på – camp som student. Her var mitt første møte med ambassadører og jeg endte opp med å bli ambassadør selv ikke lenge etter. Jeg lærte utrolig mye om lederskap gjennom de månedlige webinarene og masse om meg selv og det å være et godt menneske av de månedlige prosjektene som In-Country Ambassador. Jeg møtte inspirerende mennesker jeg er så takknemlig at jeg har møtt i livet mitt på Camp som sommer ambassadør og i Boston på en ambassadør summit i vinter. Jeg var så velsignet å få oppleve å være ambassadør på både Boston Summit og på Camp. Nå jobber jeg som Returnee Ambassador for EF Norge. Jeg har lært så utrolig mye viktig av studenter, ambassadører og av de som jobber i administrasjonen i EF. Det er en stor familie jeg setter stor pris på å være en del av. Jeg elsker nå å møte nye mennesker og å gjøre ting som er utenfor komfort sonen min.

Jeg var så mye lykkeligere i California enn jeg noensinne var i Bergen før jeg reiste. Jeg trodde lenge at det var på grunn av California og folkene jeg møtte der. Men da jeg kom tilbake til Bergen førte samme lykken med. Det var da jeg innså at årsaken til at jeg hadde vært lykkelig i USA var fordi jeg hadde valgt å være lykkelig.

Jeg fikk en urokkelig positiv mentalitet og en tro på meg selv og at alt skjer for en grunn som jeg aldri hadde hatt før. Jeg tvilte ikke på livet eller meg selv lengre. Jeg valgte å være takknemlig og gledefylt hver dag. Disse positive tenkemåtene førte med meg som vaner da jeg kom hjem. De samme følelsene av glede og takknemlighet som gjør livskvaliteten så utrolig mye bedre er nå like mye en del av hverdagen min i Bergen som den var i California. Det er derfor jeg er ambassadør nå. Jeg vil at alle skal få oppleve å finne dette. Hvor mye jeg kom til å vokse personlig på ett år var kanskje det jeg tenkte minst på før jeg reiste, men er definitivt det jeg er mest takknemlig for nå som det er over.