Utvekslingsforeldre forteller om deres erfaring med EF

Vår datter Cecilie hadde lenge ønsket å reise på utveksling i 2. klasse på videregående, og helst til England. Hun ønsket å komme et sted der det ikke var for mange andre skandinaviske studenter, for å få mest mulig kontakt med lokalsamfunnet der hun skulle bo. EF ble fort førstevalget, blant annet fordi EF ikke betaler mer enn utgiftsdekning, slik at ønske om utveksling av kultur skal være motivet til vertsfamiliene. Dette er viktig for oss som er utvekslingsforeldre.

Cecilie gjorde selv alle undersøkelser og påmelding, men rundt tiden for å inngå endelig kontrakt og begynne å betale, var også hun i tvil om det var rett å reise ut et år. Hva med alt man går glipp av hjemme? Hun bestemte seg for at det er verre å angre på det man ikke har gjort, og har slett ikke angret på utvekslingen. Hun holdt noe kontakt med vennene hjemmefra, men ikke for mye så det ikke gikk ut over hennes opplevelser i England.

Man hører om mange utvekslingsstudenter som opplever lite raushet fra vertsfamiliene, og noen opplever større utfordringer, og det er selvsagt skremmende tanker for oss foreldre. Erfaringen vår var at vår vertsfamilie var genuint interessert i kulturutveksling, og det virket som de fleste andre vertsfamiliene til Cecilies venner var det samme.

På første møte i Oslo for utvekslingsstudenter med foreldre, møtte vi en pappa som tidligere hadde sendt en datter til utlandet, der datteren ikke orket være hos vertsfamilien (familievansker). Datteren skulle bare hjem, uansett, gråt hun. EF klarte å finne ny vertsfamilie, datteren vokste på å mestre vanskelighetene, og hun hadde det så fint etterpå at et yngre søsken nå skulle på utveksling. Det ga oss større trygghet til å la vår datter reise ut.

Vi hadde veldig god nytte av møtene i EF-kontoret, og likte at de var veldig åpne på at det vil bli utfordringer for studentene, og ikke bare gode dager. De ga ungdommen tips til hvordan de kan forberede seg, slik at utfordringene ikke skulle bli større enn nødvendig.  Og EF ga oss foreldre klare tips, inklusive å ikke fortelle for mye om hva studenten går glipp av hjemme, for ikke å gi ekstra hjemlengsel. Så vi lot Cecilie ringe oss når det passet henne, ca. hver 6-10 dag. Og EF anbefalte ikke familiebesøk før etter jul, siden det er viktig for dem å «slå seg til ro» i sin nye tilværelse. Vi anbefaler alle foreldre og ungdommer å være med på møtene, på kontoret, eller via nett-møter.

Før avreise brukte vi en del tid på å fundere på hva vi skulle gjøre med telefon, bankkort og så videre. Det får de beskjed om, og til England brukte hun eget bankkort fra sin Norske bank. For å få kontanter betalte hun for venner, og fikk igjen penger, for å slippe dyre uttak i minibank. Vi snakket med den norske mobiloperatøren om bruk i England grunnet Brexit. I 2019/2020 hadde vår tilbyder samme betingelser som ellers i Europa. Mens hun var i England gikk det mest i Whatsapp med familiene og venner, så tellerskritt for samtaler var heller ikke noe problem.

Grunnet uheldige omstendigheter fikk ikke vi vite om vertsfamilien hennes før slutten av juli. Da fikk vi et hyggelig velkommen-brev hvor vi fikk vite en god del om familien. Og vi hadde skype-kontakt med familien før avreise. Det var veldig fint, for da ble vi tryggere på at dette ville bli en god utveksling. Jeg må skryte av EF’s match av vertsfamilie og skole. Det var helt perfekt for Cecilie.

Under oppholdet skjedde det en tragisk hendelse. Vi ble imponert og beroliget over hvordan både EF i Norge og i England håndterte situasjonen. Alle studentene er tildelt en kontaktperson som skal bistå med psykososial trivsel og eventuelle praktiske utfordringer gjennom utvekslingsåret. Kontaktpersonen fulgte opp studentene sine godt, og Norges-kontoret informerte oss foreldre, og veiledet oss på hvordan Cecilie kunne få mer hjelp om hun trengte det.

Vi var i tvil om hun skulle på EF-Camp først, men det anbefales til de som har muligheten. Der møtte hun mange andre studenter fra hele verden, før de ble spredt over hele landet. Dermed hadde hun utrolig mange venner å snakke med underveis, og hun traff dem igjen på weekend-turer i egen regi, eller EF-turer. Discovery Tours i regi av EF var også veldig fine.

Grunnet Corona-pandemien ble oppholdet i England forkortet, men allikevel sitter vi igjen med mange gode minner. Cecilie har nå venner i hele Europa som hun ønsker å besøke i fremtiden. Så alt i alt har dette vært en opplevelse som Cecilie har fått veldig mye ut av. Hun har blitt mye mer voksen og har lært mye som hun vil ha glede av resten av livet.

Med vennlig hilsen

Christine og Per

Om Cecilie sitt opphold

Du kan lese om Cecilie sitt opphold i England her..