7 ting jeg skulle ønske jeg visste før jeg dro på utveksling

Når jeg reiste på utveksling følte jeg at jeg hadde alt nøye planlagt. Jeg hadde jobbet masse og tjent opp en god del penger, samt at jeg fikk støtte fra Lånekassen. Pakkelisten var nøye skrevet og alle var informert om at jeg skulle reise. Men selv så godt forberedt som jeg trodde jeg var, er det noen ting jeg i ettertid skulle ønske jeg visste før jeg dro. Her er min liste over 7 ting som jeg skulle ønske jeg visste før jeg dro på utveksling.

1. Lommepengene går fortere enn du tror

Selv med et nøye planlagt budsjett i Excel som ble oppdatert hver gang kortet ble brukt, gikk lommepengene fortere enn jeg planla. Ofte koster aktiviteter som blir arrangert penger, og man vil jo gjerne være med på alt. Jeg hadde “meal plan” på skolen, og kunne spise 3 måltider om dagen gratis på skolen, men allikevel gikk det penger på mat. Noen dager vil man heller spise ute med venner, eller man vil kjøpe inn snacks til rommet. Litt shopping måtte jo til på turer til storbyene, og det var nok ikke like godt planlagt på forhånd. Samt det å kjøpe klær man ikke tenkte over at man trengte (punkt 3). En siste ting under lommepenger; valutaen kan forandres. Jeg kom til USA mens kursen lå på cirka 8,50 NOK, og dro når den var nesten 10 NOK. Det virker ikke som en stor forskjell, men det utgjør en del over tid.

2. Tidsforskjellen

Jeg reiste til USA, og hadde en tidsforskjell på seks timer. Det virker kanskje ikke som mye, men når jeg var ferdig på skolen, var det stort sett leggetid for de hjemme i Norge. Dette gjorde det litt vanskelig å ringe hjem når jeg ønsket. Vi brukte dager jeg var ferdig tidlig og frisøndager til å snakke, men det måtte stort sett planlegges på forhånd. Meldinger får man alltid til, men når hjemlengselen slår til er det ikke alltid nok.

3. Hva som bør pakkes

Selv med en pakkeliste som strakk seg over tre sider i Word, hadde jeg ikke fått med meg alt jeg burde hatt med. Siden jeg reiste i august tenkte jeg ikke så mye over været, det var jo kjempevarmt når jeg sjekket. Men det ble både vått og kaldt, og vinterjakke skulle jeg gjerne hatt med. Og flere bukser. Her kommer punkt 1 inn; shopping som ikke var planlagt og ble dyrt. Mitt tips til pakking: sjekk alltid hvordan været pleier å være i alle månedene du skal være borte.

4. .. og hva som ikke bør pakkes

Og med den samme pakkelisten, var det en del ting jeg ikke burde tatt med. Denne listen er lang, men det første jeg hadde latt bli igjen hjemme om jeg skulle pakket på nytt er pentøy. Alle gikk i joggebukse, hettegenser eller treningstøy hver dag, og på fest holdt det med en topp og olabukse. Personlig kunne jeg også latt en del sminke, smykker og hårting ligge igjen i Norge – det ble såvidt brukt.

5. Adaptere

Dette kom jeg på når jeg satt på Gardermoen kl. 05 dagen jeg dro. Så to dyre adaptere ble med i håndbagasjen, da jeg skulle tilbringe første natten på hotell, og ikke hadde mulighet til å kjøpe det når jeg kom frem. Det er også greit å tenke på at ikke alt fungerer med adapter, på grunn av volt-forskjeller (bør googles, for jeg forstår det enda ikke). Hårføner og rettetang fra Norge var i hvert fall ingen suksess for meg.

6. Alt man trenger som man ikke tenker over

Det er ikke sikkert dette gjelder for alle, men jeg måtte kjøpe alt av sengetøy, dyne, puter og håndklær selv, samt alt annet kjedelig man ikke tenker over at man trenger (hvem i Norge tenker over at man trenger vannfilter?). Dette hadde jeg ikke sjekket ut på forhånd, og fikk meg derfor en dyr tur til WalMart første dagen i USA. Og det som kan være litt kjipt er at man enten må kaste eller gi det bort når man skal tilbake til Norge (eventuelt prøve å selge, men det lyktes ikke jeg med). I tillegg til alt man trenger til rommet, måtte jeg også ha penner, notatbøker og skolebøker, som jeg heller ikke hadde tenkt godt nok over når jeg satt opp budsjettet mitt.

7. Alt man går glipp av hjemme

Når man er hjemme tenker man ikke så mye over hva som skjer fra dag til dag. Det bare skjer. Men når man er langt hjemmefra virker alt litt mer viktig. Ei venninne fikk ny jobb, noen fikk barn, noen ble forlovet og noen gikk fra hverandre. Å se alle instastories og snapchatter av at alle er samlet kan gjøre at man får litt FOMO (fear of missing out), men tenk på hva alle som ser dine bilder og videoer tenker. Alt du opplever, som de ikke opplever. Selv om jeg ikke fikk vært med på alt hjemme, ville jeg aldri vært foruten reisen min. Alle historiene og minnene vil alltid være der, selv når jeg sitter hjemme igjen i Norge (og har FOMO til USA og vennene mine der).